Melk og øko-okser
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Sammenligning avkomsgranskning og genomisk seleksjon.

Avlsarbeidet, både sentralt og i egen besetning, har som mål å framskaffe ei økonomisk god og «usynlig» ku. Avlsmålet kan endre seg litt over tid, og egenskapene du prioriterer for å utvikle din egen besetning i en driftsmessig gunstig retning, kan variere litt over en periode. Derfor er det viktig med god genetisk variasjon i avlspoolen. Vi ønsker rask avlsframgang for å nå måla vi setter. En viktig forutsetning for dette, er sikkerheten i avlsverdiene. Høy sikkerhet betyr god sammenheng mellom avlsverdien og det du ser i fjøset. Les hele artikkelen fra Buskap 4/2025 HER
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
Jorunn Heggheim har vært opptatt av storfeavl siden hun var en neve stor. Når hun gir seg som avlsrådgiver til sommeren kan hun se tilbake på litt av en utvikling i storfeavlen.
Offisielle lesertall fra Kantar Media forteller at 27 000 leser en utgave av Buskap.